Data og metode
Alt på Revisorfinner bygger på åpne registre fra Brønnøysundregistrene, Finanstilsynet og SSB. Her står hvor tallene kommer fra, hvem vi regner som revisjonskunde, og hvordan vi deler kundene inn etter type og størrelse.
Kilder
- Brønnøysundregistrene – Enhetsregisteret og rolleregisteret (NLOD)
- Brønnøysundregistrene – Regnskapsregisteret (NLOD)
- Finanstilsynet – Virksomhetsregisteret (åpent API)
- SSB – Klass (næringer og kommuner) (NLOD)
Tallene er hentet . Omsetning er sum driftsinntekter fra foretakets siste årsregnskap i Regnskapsregisteret, for de fleste regnskapsåret 2025. Foreløpig er omsetningen kjent for 98 % av selskapene med revisor.
Hvem regnes som kunde
En virksomhet er revisjonskunde hos et revisjonsselskap når selskapet er registrert som virksomhetens revisor i Enhetsregisteret. Virksomheter som er konkurs eller under avvikling er holdt utenfor. Noen få virksomheter har flere revisorer registrert samtidig. De står i kundelisten til hvert selskap, men telles bare én gang i samletallene.
Hvilke revisjonsselskap som er med
Et revisjonsselskap er med når det har tillatelse som revisjonsselskap i Finanstilsynets virksomhetsregister, er aktivt i Enhetsregisteret og står som revisor for minst 10 virksomheter. Antall statsautoriserte og oppdragsansvarlige revisorer kommer fra Finanstilsynets register over revisorene som er knyttet til hvert selskap.
Kundetyper
| Type | Selskapsformer |
|---|---|
| Aksjeselskaper og andre selskaper | AS, ASA, SA, NUF, ANS, DA, KS m.fl. |
| Enkeltpersonforetak | ENK |
| Borettslag og sameier | BRL, ESEK, SAM, BBL |
| Foreninger, stiftelser og andre | FLI, STI og øvrige former |
Bare selskaper får en størrelseskategori. For borettslag, foreninger og enkeltpersonforetak sier omsetningen lite om hvor stort revisjonsoppdraget er.
Kundestørrelse
Vi bruker størrelseskategoriene i regnskapsloven § 1-5, slik Regnskapsstiftelsen beskriver dem for 2026. Loven har tre tester: balansesum, salgsinntekt og gjennomsnittlig antall årsverk.
| Kategori | Regel | Balansesum | Salgsinntekt | Årsverk |
|---|---|---|---|---|
| Mikroforetak | overskrider høyst én av | 5 mill. kr | 10 mill. kr | 10 årsverk |
| Små foretak | overskrider høyst én av | 84 mill. kr | 168 mill. kr | 50 årsverk |
| Store foretak | overskrider minst to av | 290 mill. kr | 580 mill. kr | 250 årsverk |
| Mellomstore foretak | alle andre | |||
| Nystartet | stiftet i år eller i fjor, har ikke levert årsregnskap ennå | |||
| Ukjent | mangler brukbart regnskap, se under | |||
Slik bruker vi testene
Balansesum og salgsinntekt hentes fra foretakets to siste årsregnskap i Regnskapsregisteret. Et foretak bytter kategori først når det har vært på den andre siden av grensene to år på rad, slik loven sier. Peker de to siste årene på ulike kategorier, bruker vi derfor kategorien fra året før. Vi bruker sum driftsinntekter som salgsinntekt. Antall årsverk finnes ikke i registrene, så vi bruker antall ansatte i Enhetsregisteret i stedet. Mangler balansesum, avgjør salgsinntekten alene. Kategorien er en pekepinn på hvor store kundene til et revisjonsselskap er, ikke en vurdering av hvilke regnskapsregler foretaket skal følge.
Når omsetningen regnes som ukjent
- foretaket har ikke levert årsregnskap, og er ikke nystartet
- siste årsregnskap er mer enn to år gammelt
- omsetningen er negativ
- omsetningen er over 1 milliard kroner med færre enn ti ansatte, som nesten alltid betyr et morselskaps tall eller en tastefeil
Personvern og små tall
Vi viser bare samletall. En gruppe med færre enn 5 kunder skjules. Ingen kunder navngis, og et revisjonsselskaps størrelse vises som en klasse (liten er under 100 revisjonskunder, mellomstor er 100–499, stor er 500 eller flere), aldri som et eksakt antall kunder.